Kakerlakkene
Friday, August 11, 2006, 08:38
Plutselig stopper vi opp og spør oss selv: Hvilke bidrag har den islamske verden gitt til verden forøvrig?
Hvor mange derfra har mottatt Nobelpriser innen fag som fysikk, kjemi, medisin? Hvor mange har mottatt Abel-prisen i matematikk?
Hvor mange oppfinnelser eller teknologiske gjennombrudd kommer derfra? Hvor mange verdenskjente produsenter innen høyteknologisk, avansert industriproduksjon finner vi der?
Hvor mange går rundt med arabisk-produserte mobiltelefoner, eller f.eks. har skaffet seg ny en forbedret utgave av plasma-TV produsert i disse områdene?
Vi tror at en eksempelsamling på noe av dette blir svært, svært mager. Vi tror den blir helt tom.
Det vi imidlertid kan observere er dødskulten islam. Islamister har intet budskap om hvordan man på gloriøst vis skal leve for Allah, tvert imot. For dem er det store å DØ for Allah, i kamp mot "de vantro". Da skal man visstnok bli tilgodesett med 71 unge jomfruer i paradis, og utrolig nok ser dette ut til å være en riktig bra motivasjon.
(Man får ha oss unnskyldt: Hvor dum går det an å bli?)
Dette har ført til at verden er blitt et mer utrygt sted, og det hele startet opp da Arafats PLO-terrorister begynte en karriere som flykaprere.
Det enorme sikkerhetsoppbudet som møter oss på de store flyplassene rundt om er ett av de få synlige bidrag man kan si at islam har gitt til verden. Mildt sagt, dette er ikke mye å skryte av.
Vi merker oss ellers en lang rekke muslimske bombeangrep mot vestlige mål, der Twin Towers er det mest spektakulære (ikke i positiv betydning) hittil.
Osama bin Laden har på islamistenes vegne erklært krig mot Vesten og USA i særdeleshet.
NB! Ikke alle muslimer er islamister, men alle islamister er nødvendigvis muslimer, så når vi skriver "muslimer" betyr dette primært de som støtter islamismen, dvs: innføring av islam i verdensomspennende skala ved hjelp av vold og terror.
Ett dilemma her er: Hvilke muslimer er ikke islamister? Hvor mange er fordekte islamister? Hvordan kan man vite hvem man kan stole på? Vi kjenner ikke til noe sikkert kriterium her, så dessverre for de som ikke støtter islamismen blir svaret at alle som ikke eksplisitt tar offentlig avstand fra islamismen må bli å betrakte enten som dedikerte tilhengere, eller potensielle tilhengere av militant, voldelig islam.
Etter vår oppfatning kan man i dagens situasjon ikke koste på seg den luksus å anta noe som helst om muslimers holdning til islamisme, så lenge den ikke er eksplisitt uttrykt med rene ord. Sprøsmålet er faktisk også om man selv da kan stole på at vedkommende tar avstand fra voldelig islam!
Det vil nok være en hel del som er genuint anti voldelig islam, men hvem er dette? Det vet vi faktisk ingen ting om, egentlig.
Vestens problem
Motivasjonen for denne artikkelen er gårsdagens avsløring den planlagte terroraksjonen mot minst 9 passasjerfly som skulle fly fra Heathrow til USA. Planen var å smugle flytende sprengstoff ombord for så å detonere dette når flyene var over britiske eller amerikanske byer. Vi ser her at islamistene har "forbedret" sin terrorteknologi, for de elektroniske sikkerhetssysteme klarer ikke å detektere flytende sprengstoff. Dermed er det fritt frem for å bringe slikt sprengsoff ombord, gjemt i håndbagasjen. Hva har dette ført til? Jo, nå kan ikke flyselskapene tillate passasjerene å bringe ombord annen håndbagasje enn pass og lommebok, båret i gjennomsiktige plastposer. Takket være muslimene. Igjen.
Nå begynner Vestens problem å avtegne seg med full styrke. Hva vil skje med de som ble tatt? Jo, de blir vel stilt for retten, og da påhviler bevisbyrden påtalemakten. Hva om en eller flere nøkkelpersoner går fri? Da vil de selvsagt prøve seg igjen. Hadde disse folkene trukket i uniformer med insignier fra "bin Ladens Allah Warriors" eller noe ville de blitt meid ned og satt ut av spill for godt. Vestens problem er at vi er blitt så "siviliserte" at vi overfokuserer på slike ting som "fair play", rettssikkerhet osv., og der er svært liten vilje til å se på det som foregår som ren geriljakrigføring mot sivile mål. Muslimene benytter seg kynisk av dette, vi kan bare observere Hizbollahs krig mot Israel fra libanesisk territorium. De plasserer sine rakettbatterier i sivile boområder og ved FN-baser, i håp om at de sivile tap som israelske motangrep nødvendigvis må føre til, også fører til at "verdensopinionen" fordømmer Israels "drap på sivile". (Hizbollas drap på sivile israelere f.eks i Haifa tones derimot sterkt ned)
Det ser ut til at de langt på vei har lykkes med denne taktikken. Det er kun israelerne selv som ser ut til å gjennomskue taktikken fullt ut. Og hva gjør Libanons myndigheter, de som heller ikke vil ha noen internasjonal styrke på plass? Ingen ting. Hizbollah har fullstendig fritt spill. Hvorfor skal Israel da ta hensyn til hva Libanons regjering måtte mene? De har ikke, eller ønsker ikke å ha reell kontroll over eget territorium, de overlater dette til bandittene.
Aldri mer Hiroshima
Islamismens hjemland er primært Iran. Men Syria går ikke fri, og heller ikke Saudi Arabia, selv om sjekdømmet har nytte av å være vest-"alliert", all den stund de vet at islamistne gjerne vil overta styringen.
Vi tror ikke at islamistene kan stoppes effektivt så lenge disse regimene (og spesielt Iran) fortsatt fungerer.
Vi tror at islamistene vil fortsette sine forsøk på å ramme vestlige mål, både i form av transatlantiske flyvninger og høye bygninger i storbyer. Alt dette er sivile mål, og "krigerne" dukker opp ingensteds fra, og dør aldeles frivillig når det smeller. Vesten er overholdet ikke i nærheten av å kunne møte en trussel som dette. Intens etterretning kan sikkert avsløre en del planlagte angrep, men før eller siden vil de lykkes igjen. Det vi observerer er det fanatiske prestetyret i Irans krigføring mot Vesten ved hjelp av stand-ins. Vi er fullstendig overbevist om at den dagen Iran har gjennomført sitt atomvåpenprogram vil vi oppleve en detonmasjon i en amerikansk by med påfølgende forsøk på utpressing fra en eller annen "Hizbollah"-gruppe, men selvsagt er dette orkestrert fra Teheran.
President Harry Truman gjorde en resolutt handling i 1945 da han satte en stopper for videre japansk krigføring ved å slippe kjernevåpen over Hiroshima og Nagasaki.
Dette førte til at mange amerikanske soldaters liv ble spart.
Dette førte også til at general MacArthur skrev den nye japanske konstitusjonen med det resultat at det japanske samfunn ble vesentlig friere, og Japan (selv om landet er meget fattig på naturressurser) ble en rik, industriell stormakt.
Hvilken japaner vil i dag beklage dette?
Dessverre tor vi ikke at president George Bush vil slippe noen tilsvarende ladninger over Teheran, og kanskje Riad.
Men hadde han gjort det, ville mange sivile vestlige liv blitt spart, for islamistene vil uten tvil komme til å lykkes igjen.
Flere vestlige liv vil gå tapt i terroraksjoner, og araberne vil fortsette å angripe israelerne.
Dette kan kun stoppes ved den samme resolutte handling som Truman valgte i 1945. Det vil være helt meningsløst å ofre amerikanske soldaters liv gjennom et konvensjonelt angrep på Iran. Erfaringene fra Irak skulle tilsi at dette ikke er "plain sailing", selv om Irak nå har fått en demokratisk valgt nasjonalforsamlig og et legitimt styre.
Islam må stoppes på resolutt vis, det må skje før det er for sent (Iran utvikler aatomvåpen med full styrke), og det må skje ved at vestresiden får noe nytt å hyle opp om, denne gang: "Aldri mer Teheran".
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
CO2 og istid
Wednesday, August 09, 2006, 11:16
Historisk har det vært mye større konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren enn det er i dag, som omtalt tidligere. Unntaket er slutten av karbontiden/begynnelsen av permtiden da CO2-innholdet falt ned til og stabiliserte seg på det nivået vi ligger på i dag. Karbontiden (363-290 mill år tilbake) og Ordovicium (510-439 m.å.t.) er de eneste periodene i den geologiske historie der global gjennomsnittstemperatur har vært så lav som i dag ("i dag" er geologisk sett Kvatrærtiden 1.65-0.01 m.å.t. og Holocentiden 0.01-0 m.å.t.).
Til drivhustilhengernes åpenbare irritasjon må det bemerkes at slutten av Ordivicium faktisk var istid til tross for at CO2-konsentrasjonen var nesten 12 ganger så høy som dagens, nemlig 4400 ppm. (I parantes bemerket kan ikke denne konsentrasjonen være menneskeskapt- av åpenbare grunner) Skulle vi tatt drivhusteorien på alvor måtte vi nå lurt sterkt på hvorfor i all verden ikke planeten hadde et brennhett klima da.
Faktum er at temperaturen ikke var høyere enn dagens temperatur. En skikkelig vitenkskapelig tilnærming til problematikken måtte lede de som engasjerer seg i spørsmålet på heltid til å trekke hypotesen om drivhuseffekten sterkt i tvil.
Man ville da begynne å se seg om etter andre forklaringsvariable for å finne ut av hva som påvirker temperatursvingningene på jorden.
Det nærliggende spørsmål er da - hvilken effekt har solaktiviteten (som jo er observert å gå i cykler) samt jordens gjennomsnittsavstand fra solen (som varierer noe)? Drivhuslobbyen avviser alle slike problemstillinger - dvs. de avviser dem ikke, de bare nekter å snakke om dem. Dette er et ikke-tema. Det må jo være det, for ellers blir man nødt til å forholde seg til en del ubehagelige fakta som avgjort utfordrer deres politisk korrekte synsing.
Vi legger merke til at stadig flere "forskere" hevder at det "må være slik" at CO2-økning og temperaturøkning samvarierer. Vi har aldri fått vite hvilke målinger de baserer seg på, samt hvilke historiske analyser som skulle begrunne en slik sammenheng. Når man ser på historien (noe vi nå har gjort i de to siste artiklene) er det meget vanskelig å finne noen åpenbar sammenheng.
Vi står overfor en unison mur av påstander med samme innhold: Vi må bremse CO2-utslippene ellers vil klimaet endre seg dramatisk. Dagavisen presterte til og med i en leder for en tid tilbake å fastslå dette som et nå konstatert og uomtvistelig faktum.
Vi legger også merke til at mange av disse "forskerne" som backer opp disse påstandene har en tilknytning til FN. Og da tenker vi selvsagt vårt! Men siden det er blitt politisk korrekt å påstå denne sammenhengen, hvilke muligheter har så forskere med en objektiv og nøytral tilnærming til problemstillingen til å få midler til å undersøke alternative forklaringsmodeller? Astrofysikerne hevder riktignok (på en adskillig mindre bombastisk måte) at solen spiller en langt større rolle enn det som er gjengs antagelse i den offentlige debatt. Men de er beskjedne og forsiktige og genererer ikke den kakafoni av lyd som drivustilhengerne gjør.
Men drivhustilhengerne hører jo som oftest til på venstresiden, og de omfavnes av mediavenstre verden over. Derav lydnivået, der i gården kompenserer man for tilvsomme argumenter med høye lyder fremført med lidenskapelig indignasjon.
De som prøver seg med alternative betraktninger må nok være forberedt på indignert nedrakking samt forsøk på latterliggjøring, alt basert på substansløse påstander og CO2 og temperatur fra miljøbevegelsens side.
Når vi i tillegg tar hensyn til at de som regel baserer seg på Marx' latterlige merverditeori (den kommer vi tilbake til) samt et rent ut sagt komisk "ressursbegrep", blir vi dessverre nødt til å konkludere med at det som kommer fra disse folkene er intellektuelt søppel. Men det hjelper ikke, for lydnivå og indignasjosfaktor er høy.
Dette vil selvsagt påvirke den politiske prosessen som avgjør hvilke forskningsprosjekter som skal få midler.
Etter vår oppfatning burde kanskje den "CO2-produserende" industri etter hvert begynne å interessere seg for dette spørsmålet, og danne motvekt til den politisk korrekte (men vitenskapelig høyst tilvsomme) påvirkningsaktiviteten på venstresiden.
Venstresidens (og særlig miljøbevegelsnes) agenda er "anti velstand", de har en visjon for livet som iallfall ikke vi ville ønsket å tilpasse oss.
Og vi tror adskillig flere med oss!
Vi ønsker ikke å leve et villmakrsliv i små trehytter i skogen der vi må bære vann og grave etter røtter, og skyte vilt med pil og bue.
I stedet vil vi invitere miljøbevegelsen til å reise til Amazonas og selv prøve ut det ville liv der. Men miljøbevegelsen vil ikke det, de vil ikke forlate sine salonger selvsagt. Og om de prøvde ville vi nok (dessverre) ha dem tilbake mye raskere enn vi hadde håpet.
Vi tror aldri at "den edle villmann" noensinne har eksistert, eller kommer til å eksistere.
Vi regner med at også "CO2-industrien" råder over midler som kunne vært satt inn i forskningarbeid der man innser at jordens geologiske historie slett ikke gir noen umiddelbar grunn til å mistenke en entydig samvariasjon mellom CO2 og temperatur. Denne påstanden gir all grunn til å forlange en forklaring på istiden i Ordovicium-perioden.
Eller - har ikke miljøbevegelsen hørt om dette? Man kan lure.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Strømregningen er vedlagt
Sunday, August 06, 2006, 12:06
Tegneserien Speed Bump har som regel svært morsomme situasjonstegninger. I den anledning trekker vi frem en der en betuttet mann nettopp har åpnet postkassen og leser utenpå en konvolutt: "Strømregningen din er vedlagt. Du bør kanskje sitte ned".
Aftenposten fredag 4.8.06 har følgende 1.sideoppslag:
Tørke gir kraftkrise Strømregningen kan øke med 12500 i året.
"Norsk Indiustri" spår en tredobling av prisnivået, og hevder at løsningen er gasskraftverk nå.
Gjennomsnittsprisen etter en våt høst er 30 øre pr. kW/h, en normalhøst gir 54 øre pr. kW/h og en tørr hst vetes å gi 85 øre pr. kWh. Ekspterter på kraftmarkedet tror at en kankommeopp i kr. 1,50 pr kW/h i vinter.
LO's nestleder Roar Flåthen har nå engasjert seg i gasskraftdebatten og går inn for å bygge kraftverk nå, uten hensyn til CO2-rensing. Da er selvsagt miljøbevegelsen på pletten med en gang og hevder at "LO har et utrolig foreldet syn på energi og næringspolitikk". Sitatet er fra Bård Lahn, Natur og Ungdom, en organisasjon velkjent for sin veslevoksne bedrevitenhet.
Hvor holdbar er CO2-myten?
Basert på geologiske/glaceologiske målinger kan man bestemme CO2 innholdet i atmosfæren i de ulike geologiske tidsaldrene. Det er også mulig å bestemme den globale gjennomsnittstemperaturen. Da kommer det for en dag interessante relasjoner.
600-500 millioner år tilbake ((Kambrium) var CO2-innholdet høyt, maksimum nvar 7000 ppm (parts per million), og gjennomsnittstemperaturen globalt var på 22 grader C.
I Silurtiden (430-408 mill år tilbake) var CO2-innholdet falt til 3000 ppm. Tempoeraturen hadde før dette falt ned til 12 grader sammen med et noenlunde jevnt fall i CO2. Men i silurtiden steg temperaturen ganske raskt igjen til 22 grader, og da var CO2 på sitt laveste. I Devontiden (408-360 mill år)
stiger Co2 ganske raskt igjen, men tenmperaturen holder seg på 22 grader.
I Juratiden ligger CO2 fra 2000 ppm stigende til 2800 ppm, uten at dette har nevneverdig innflytelse på temperaturen i perioden som er oppe i (og holder) 22 grader igjen etter å ha vært nede i 12 grader i karbontiden.
Karbontiden ligner svært mye på vår egen atmossfære, og i karbontiden faslt nivået til 350 ppm - noe som er sammenlignbart med dagens nivå.
Dagens atmosfære holder 370 ppm CO2, så sammenlignet med andre tidsaldre er atmotsfæren (i likhet med karbontiden) utarmet på CO2.
Det er interessant å studere CO2-kurven fra slutten av Jura-tiden og frem til i dag: Den faller nesten lineært fra rundt 2500 ppm ned til dagens nivå på 470 ppm.
Fra skutten av Jura gjrø temperaturen en dip fra 22 ned til rundt 15 gC, for så stige raskt igjen til 22 gC. Hele tiden mens CO2-faller jevnt. Så, midt i tertiærtiden faller temperaturen jevnt ned til 12 gC. Når vi sammenholder de to krrvene for temperatur og CO2 får man ikke øye på noen samvariasjon som skulle lede en til å tro at der er korrelasjon mellom CO2 innhold i atmosfæren, og global gjennomsnittsptemeratur.
Men det forundrer oss ikke om miljøbevegelsen klarer å dikte opp en sammenheng her også.
Vårt poeng er at det er slike betraktninger som må ligge til grunn for "klimapolitikken", dvs., dette viser at en klimapolitikk rettet mot CO2-utslipp er som et slag i luften. Historisk er det ingen sammenheng mellom temperaturutviklingen, som beskriver en nesten sinuslignende kurve som ligger mellom 22 gC og 12 gC (dog ikke så jevn som sinuskurven) mens CO2 har vært fallende fra Kambriumj frem til i dag, kun avgrutt av en ekstra dip i karbontiden, der CO2 var ekstra lav.
La oss håpe at den varslede strømkrisen gjør at folk tenker seg om to ganger før de lar seg overtale av den markskrikerske miljøbevegelsen, og i stedet søker hen til geologiske fakta.
Det er en verden av forskjell mellom kjølig vitenskapelig analyse og miljøbevegelsen nevrotiske virkelighetsforvrengning.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Video: Radikal Islams krigføring mot Vesten
Monday, July 31, 2006, 21:29
Klikk her for å gå til Skattetryk.dk - se denne videoen.
Deretter kan man jo tenke over hvorfor det er Israel som nå står i fokus for "en hel verdens fordømmelse". Israel har forstått kjernen i konflikten med islam, og de vet at de må gjøre det de gjør - for å overleve. Når Vesten ikke slutter seg til Israels kamp mot Islam er det fordi man lever i en verden fylt av ønskedrømmer og rosenrød naivitet. Militant islam vil aldri gi seg før enten Vesten har konvertert til islam og underkastet seg det islamistiske volds- og terroregimet, eller at Israel (forhåpentligvis med hjelp fra USA) har knust militant islam. Europa ligger på en sosialdemokratisk sotteseng og er ikke i stand til å løse ett eneste problem, og er for sin overlevelse avhengig av at Israel og evt. USA gjør jobben. Det er til å bli kvalm av. Takk til Skattetryk.dk for publisering av denne videoen.
Stoltenberg og Gahr Støre burde se den, men det vil nok ikke hjelpe. De vil nok finne elegante og indignerte bortforklaringer på den.
EDIT (29.08.06)
Denne videoen var publisert på Skatteryk.dk via Gooogle video. Men Gooogle har nå sensurert bort filmen.
Dette, sammen med flere andre tilfeller av Gooogles sensur av innslag som passer venstresiden dårlig, er i ferd med å skape et bilde av Gooogle som en organisasjon som støtter anti-vestlige verdier. De fleste ser vel at dette er selvmotsigende, all den stund at Gooogle kan takke et fritt vestlig kapitalistisk system for at de i det hele tatt eksisterer. Vi får håpe at andre om ikke lenge kommer på banen og byr Gooogle på konkurranse, særlig når det gjelder
plattform-uavhengig videoavspilling. Vi vil være de førte til å hylle dette, så hvor blir det av dere, Microsoft?
Filmen ble laget av HonestReporting.com, og den kan fortsatt sees der.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Israel taper sympati
Sunday, July 30, 2006, 14:42
Under denne overskriften i Dagsavisen lørdag 29.07.06 har NRK-kommentator Jahn Otto Johansen et debattinnlegg.
Han viser til internasjonal sympati overfor Israel i den første fasen av Hamas/Hizbollah-konflikten, sogar arabiske regimer var irritert på Hamas og Hizbollah fordi de så at Iran og Syria førte krig mot Israel via stedfortredere. Johansen peker på at man må være temmelig blind om man ikke få øye på Irans spill, for Iran har som erklært mål å utradere staten Israel, og de arbeider for å skaffe seg atomvåpen under en paraply av løgn de kaller "fredelig energiproduksjon". Johansen sier også rett ut noe vi må slutte oss til i sin helhet:
I norske uttalelser om iran det siste året har vi kunnet registrere ubehjelpelig naivitet og matnyttig kynisme.
Men så mister Johansen litt grepet om realitetene, han går nå over til å beskrive Israels militære mottiltak som "en voldsom overreaksjon" som han ikke tror kan være militært nødvendig.
Han fører resonnemenetet inn på en avsporing når han sier følgende:
Når libanesiske tap er minst 10 ganger så store som de israelske, kan det virke som om motpartens menneskeliv ikke betyr så mye som egne. Dette er helt i strid med den jødiske humanistiske tradisjon, og slett ikke går ut på å ta "ti øyer for ett øye".[..]I jødisk filosofi og religion er alt liv ukrenkelig. Både i Libanon og Gaza krenkes disse eldgamle jødiske prinsipper.
For det første: All fokuseringen på "sivile liv" i denne krigen forekommer oss bizarr. Hvordan kan man glemme hvilken fiende Israel (og det øvrige Vesten) står overfor?
Tok muslimene hensyn til "sivile liv" da de rammet Twin Towers, Bali, Madrid, London med flere? (Listen over muslimske terroranslag mot sivile er vesentlig mye lengere enn dette)
Når Hizbollah og Hamas skyter raketter mot Israel, er det sivile mål de sikter mot, ikke militære mål. Hvorfor skal ikke dette fordømmes med samme styrke?
Muslimene fører krig mot Israel og Vesten etter Hitlers prinsipper om der totale Krieg, en krigføring der man ikke skiller mellom sivile og militære mål.
Det må være lov å hevde at muslimene nå har satt standarden for denne krigføringen, så da må gjerne venstreorienterte bleeding heart do-gooders skrike opp, men de har ikke noe å fare med. Det er lett å gjennomskue at de helst ønsker muslimsk seier, utradering av Israel og et avgjørende slag mot det kapitalistiske Vesten.
Det er også lett å legge merke til at man i kritikken mot Israel ikke ser seg i stand til å lansere noen "normer" for israelske militære svar. Hvor mye skal Israel allernådigst få lov til å slå tilbake med før det er "for mye", dvs. ute av proporsjon med provokasjonenes styrke?
De som fokuserer så sterkt på dette må vite at tafatte israelske motangrep av symbolsk type aldri vil stoppe muslimene, da vil kidnappinger og raketter mot israelske byer bare fortsette.
Dessuten er venstresidens premisser for diskusjon av "proporsjonal respons" helt forfeilet. Det er ikke snakk om å skyte like mange raketter som Hizbollah gjør, og så forsette en uendelig rekke av slike utvekslinger. Det ender i den rene komedie. Hva det er snakk om er å skalere motangrepene slik at Hizbollas (og Hamas') kapasitet til å fortsette denne krigføringen knuses.
Når det så hevdes at Israel taper sympati når det faktisk ser ut til at de tenker riktig, dvs. at de har et proprsjonalitetsmål som adresserer sprøsmåler "hvor hardt må vi slå tilbake for å sette fienden ut av spill", så er nok dette myntet på "hjemmemarkedet". Venstreorienterte journalister skriver for hverandre, og for deres menige tilhengere. Israel har aldri hatt sympati i araberverdenen ei heller hos andre regimer av autoritær/totalitær type. Der er det som hovedregel muslimene som stikker av med sympatien. Når Johansen trekker frem "eldgamle jødiske prinsipper", og bruker disse til å moralisere mot israelerne, glemmer han behendig et par ting: Holocaust viste at det ikke hjalp det minste å følge fredelig med til leirene. For dette gjorde faktisk jødene, de lot seg lede uten motstand. Arabernes flerforldige anprep på staten Israel etter 1948 har vist at jødene fortsatt står med ryggen mot veggen. Hadde de valgt å sitte fredelig å vente på de arabiske soldatene, ville staten Israel vært kvalt i fødselen.
Det lukter derfor stråmannstekning av Johansens forsøk på å irettesette israelerne for å "bryte sine eldgamle prinsipper". Han burde forstå at det stadig er snakk om å overleve, Israel står overfor en fiende som har ett mål: Eliminasjon.
Da nytter det ikke å vende det annet kinn til, tilgi sine fiender og så videre.
Denne gangen kunne de ikke ensidig fordømme Israel, for Israel ble angrepet. Men så snart Israel treffer mottiletak som til slutt kan se ut til å monne, bryter det løs. Det må ikke Israel få lov til "ustraffet", for da kunne det jo være at de til slutt klarte å bryte ned muslimenes evne til å føre krig.
Alt snakket om "sivile liv" er i den kontekst kun snakk for sin syke mor. De ønsker ingen israelsk seier, de anerkjenner ikke at Israel er det eneste sivilserte landet i et hav av totalitære, kollektivistiske og undertrykkende regimer.
De ser ut til å forveksle sivilisasjon med barabari, de ønsker barbarenes seier. De mister alle proporsjoner i sitt blinde hat mot Vestens frihetlige, individualistiske og kapitalistiske verdier, så de følger Faust og selger sin sjel til djevelen, og de får ikke engang øye på at dette til slutt vil ramme dem selv. Islam vil ikke omfavne vestlige venstrevridde sosialister, om det var det de trodde. Da blir de selv nødt til å konvertere ti islam. Vi håper inderlig at de vil få dette i trynet som en dødelig rekyl til slutt.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Eneste alternativ til kapitalismen
Friday, July 28, 2006, 19:53
Bildet er hentet fra bloggen Skattetryk.dk (se spalten til høyre), og det sier mer enn 1000 ord.
Mange poengterte bilder har gjerne en tendens til det.
Hvis noen har undret seg over venstresidens massive forsvar av islams interesser, og deres gjennomførte apologisme for fundametalistisk militant islam helt uavhengig av deres handlinger og deres kvinneundertrykkende ideologi, ligger nok mye av svaret her.
Kommunismen har spilt fallitt, så nå klamrer de seg til en religiøs tyrannisk ideologi bare fordi den også er fiende av kapitalismen.
At venstresidens kvinner slutter rekkene er mer enn ubegripelig, men forklaringen må ligge i at hatet mot den frihet og individualisme som vestlig kapitalisme representerer er så sterkt at de feier under teppet at islam de facto vil behandle dem som annenrangs borgere.
Krigen i Libanon er fundamental. Det er her vestens frihetlige og individualistiske verdier tørner sammen med islams kollektivistiske og undertrykkende ideer. Logikk og fornuft er forbudt, adlyd koranen! Dette er en krig alle vestlige land burde deltatt i, på Israels side.
Ideen om en flernasjonal styrke vil ikke føre noe sted, den vil ikke hindre Hizbollah i å fortsette dævelskapen sin. Styrker eller ikke styrker, de vil fortsette med sine feige angrep mot israelske mål, og de vil fortsette sine kidnappinger.
Og når Israel slår tilbake er hylekoret på pletten. De medgir riktignok at enhver stat har anledning til å forvare seg, men forsvaret må "stå i forhold til" angrepets størrelse.
For noe sludder! Hva skulle man gjøre? Skyte noen symbolske kanonskudd inn i Libanon og så sende julekort til Hizbollah-lederen? Kritikerne kommer aldri med noen spesifikke anvisninger for hva som skulle være "proprosjonal" israelsk repons.
Det eneste riktige er å jevne så mye av Libanon med jorden at Hizbollah ikke rekker Israel med sine raketter. Så bygger man en anti-palestinermur, og setter i gang intensivt søk av tuneller. Man sporer opp Hizbollahs leder og likviderer ham. Man må slå MASSIVT tilbake, ellers blir man aldri kvitt plagen fra disse folkene. Det er ikke snakk om, som noen sentimentale journalister romantiserer om, nemlig at man må vinne "arabernes hjerter". Dette er virkelighetsfjernt, og helt ugjennomførbart. Vil du inne deres hjerter? Da må du konvertere til islam. Vil du?
Man må skjære ut deres hjerter og plassere dem på en skog av trestaker. Det må ikke vises noen nåde, man må bære WWII i friskt minne. Kampen mot nazismen ville aldri blitt vunnet om man skulle ha brukt silkehansker. Kampen mot militant islam vil heller ikke vinnes før alle de regimer som støtter den og finansierer den er satt ut av spill, og alle ledere er eliminert. Dette burde være elementært, men Europeiske politikere ser ut til å bære på et dødsønske. De vil overgi vår sivilisasjon til islam og barbariet gjennom "dialog" og ettergivenhet. Det må aldri skje!
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Burde Orkla skamme seg?
Friday, July 28, 2006, 15:26
Dagsavisens leder av i går 27.07.06 har som tittel en påstand om at Orkla burde skamme seg. Vi vil imøtegå dette, for det vi leser er intet annet enn snakk for sin syke mor.
I klassisk vestreorientert utskjellingsstil ranter lederskribenten ivei, og åpner med en karakteristikk som for ham neppe kan bli mer nedsettende:
En irsk finansspekulant - David Montgomery - med bakgrunn som råbarket tabloidjournalist fra Londons pressemiljø, får nå klørne i en helt sentral del avden norske mediebransjen.Det er tragisk.
Karakteristikken "finansspekulant" er naturligvis ment å frata Montgomery all ære. Men dette fungerer selvsagt bare på venstresiden, så noen injurierende kraft kan vi ikke snakke om.
Igjen ser vi demonstrert at de er flinke til å karakterisere, men når det blir snakk om å argumentere faller de av lasset.
Lederskribenten fortsetter i nesten sukkersøt sentimental stil:
Salget er for Medie-Norge som et salg av vannkraften til utlandet ville vært for resten av landet. Ingen ting er lenger hellig i den nye kapitalismens tidsalder. Alt dreier seg om å tjene mest mulig penger.
Du store verden, sier vi. Lederskribenten ønsker sikkert at hans "profesjon" blir betraktet som hellig - kanskje hellig ku - for derved å heve seg over alle kritiske spørsmål av økonomisk art.
Men det hele koker ned til at Montgomery har varslet at han krever en driftsmargin på 15% (og hvorfor skulle han ikke kreve det?) og sier seg ikke fornøyd med gjennomsnittet på 10% som Orkla-avisene leverer i gjennomsnitt nå.
Dette betyr at de mest udugelige journalistene kastes ut først, og dette er jo selvsagt ikke bra. Man må vel hegne om de svake, må man ikke? De svake er jo grunnmuren i det sosialdemokratiske adelskapet. Uten dem ville verden være vanskeligere for dem, da hadde de ikke hatt mye å skyve foran seg når de forsyner seg av verdiskapningen.
Problemet for journalister er at deres produksjon står på trykk, og kan vurderes av alle som gidder i lang tid etterpå. Man kan også se hvilke journalister som er produktive og hvilke som ikke er det. Derfor burde det være rimelig enkelt å sirkle inn de som bidrar minst - eller dårligst kvalitetsmessig.
Lederskribenten ranter videre om at Orkla Media hadde en "publisitisk mening" med å gi ut aviser. Dette må vel bety at det ikke skulle spille noen rolle om avisen(e) selger godt eller dårlig.
Med nye folk i Orkla-ledelsen og en ny styreleder - Stein Erik Hagen - med bakgrunn som tøff kjøpmann i lavprisbutikker, er langsiktig tenkning og samfunnsansvar (= betrakte LO-organiserte ansatte som hellige, vår anm.) byttet ut med kortsiktig profittenkning Varselet om kostnadskutt for at den nye eieren skal tjene mer penger, er allerede kommet.
"Når utgangspunktet er som galest, bliver resultatet tidt originalest" sa Ibsen i Peer Gynt.
Den som har fulgt RIMI-kjeden fra sin første spede begynnelse frem til det tidspunkt Hagen solgte seg ut, vil vite (om man i det hele tatt forstår noe som helst av noe som helst) at denne satsningen var av langsiktig karakter. Man kan ikke drive frem en slik suksess og faktisk snu hele begrepet "dagligvarehandel" på hodet uten å arbeide i et langsiktig perspektiv. Det som er tragisk er at Dagsavisen har greid å ansette en udugelig redaktør etter Hilde Haugsgjerd, som vi må innrømme at vi savner mer og mer etter som vi ser hva den nye redaktøren produserer. Vi må med respekt å melde kalle det udugelig når redaktøren ikke forstår at RIMI-eventyret kun ville vært mulig med langsiktig, utholdende og såkalt industriell tenkning.
Vi må imidltertid skyte inn at spekulasjon er en meget positiv aktivitet, den kan føre til store gevinster for aktøren, og
det bridrar til å holde markedet effektivt.
Et nytt merkelig resonnement følger:
"Stein Erik Hagen er notorisk upålitelig" sier Orklas styremedlem fra de ansatte til Dagens Næringsliv.
Dette er en sterk, men sannsynligvisd treffende beskrivelse av Rimi-grunderen, Hagen presset seg inn som Orklas styreleder ved hjelp av luftige løfter overfor de ansatte. Helt til det siste forsikret Hagen de ansatte om at han ønsket å unngå salg av avisene tikl utlandet. De ansatte har god grunn til å fle seg ført bak lyset.
Hagen presset seg ikke inn som styreleder. Han har investert betydelige meidler av sin formue i Orkla, og er i dag største enkelteier i selskapet. Selv om lederskribenten gjerne skulle ønske at det var de ansatte som avgjorde styresammensetningen, så er det ikke slik. Det er aksjonærene som avgjør denne, så Hagen har ikke på noe tidspunkt hatt behov for å "fri" til de ansatte på noe vis. Selvsagt ville det blitt rabalder om Hagen hadde stilt til valg til styret med programerklærigen om at avisene burde selges til en utenlandsk investor, men dette kunne ikke stoppet valget av selskaptes største enkeltaksjonær.
Hva slags drømmeverden er det lederskribenten lever i?
Det skulle vel bare mangle at ikke eierne skulle sitte i styret?
At de ansatte har noe der å gjøre finner vi for vår del mer enn tvilsomt. De risikerer ikke noe kapitalinnskudd, og må alltid forventes å motarbeide nødvendige kostnadsreduksjoner slik at ytterligere risiko som følge av undødvendig høye kostnader veltes over på eierne. De ansattes fagforeninger tilbyr seg aldri å være med å bære underskuddet i dårlige år, det får eierne bære. Men oppturer skal de være med på. Med et slikt utgangspunkt er det vanskelig å tjene selskapets totale interesser, derfor er det kontraproduktivt å la ansatte velge medlemmer til styret. Det uthuler eiendomsretten, og det er vi sterkt imot.
Økonomisk virksomhet drives ikke for de ansattes del, men for å dekke kundenes behov. Det er dette som må være i fokus, intet annet.
Så kommer den endelige moralske torpederingen av Hagen:
Stein Erik Hagen har fått ufortjent ry som samfunnsbygger. Det motsatte er tilfellet. Etter at han ble styrtrik på salg av lavprisbutikkene til utlandet, har han ikke gjort annet enn å skape verdier for seg selv og sin familie gjennom kjøp og salg. Vi vil ikke moralisere. Men samfunnsbygging er det ikke. Landet trenger ikke slike kapitalister. Landet trenger kapitalister som også er industrialister og en smule idelaister
Når Hagen selger sitt livsverk og blir investor i stedet, begår han altså en umoralsk handling.
Verdiskapning for seg selv og sin familie er m.a.o. uedelt, siden det ikke er uegennyttig, er det så?
Vel. Når Dagsavisens redaktør i sin jobb sitter ned og mottar god betaling for å skrive ledere som renner over av indignasjon og misunnelse overfor slike som Hagen i håp om å selge aviser, er det for noen andre enn seg selv og sin familie han gjør dette?
Hvem andre, i så fall? Vi tror ingen. Men hvorfor skulle så Hagen være forpliktet annerledes?
For å bli akseptert av Dagsavisens lederskribent måtte Hagen antagelig vært selvoppofrende og investert penger i foretak som var overbemannet for å "holde folk i arbeid" (være idealist), i stedet for å drive bedriftsøkonomisk profesjonelt.
Og her tenkes sikkert spesielt på en skokk halvstuderte røvere av noen udugelige journalister, som man må være mer enn idealist for fortsatt å ha jobb til.
Dagsavisen vil ikke moralisere? Er det noen som klarer å lese noe annet enn tung, altruistisk moralisering ut av dette?
Hagen har bevist at han er industirell, han kutter nå en mindre gren av Orkla-konglomeratet for å fokusere på Orklas kjernevirksomhet, for å utvikle denne videre i langsiktig perspektiv.
Dette vil være både til glede for de ansatte som jobber i denne delen av Orkla, samt for eierne.
Det er for det meste tåpelige journalister som ikke skjønner det. Hverken Orkla eller Hagen har noe å skamme seg over. Vi trenger flere kapitalister av Hagens type, folk som ignorerer klagesangen fra venstresiden fordi de mangler begreper om hva foretaksstrategi dreier seg om.
Både Orklas kjernevirksomhet og Orkla Media vil ganske sikkert gå bedre tider imøte når salget er gjennomført. Noen journalister får sparken, men hva så? Verden går videre. De kan sikkert få jobb i Dagsavisen. Denne avisen krever jo idealisme av andre, så da må de selv varte opp med det samme, og la noen middelmådigheter komme inn i varmen. Med dagens redaktør vil vi neppe merke forskjell.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Skatteflukten tiltar!
Wednesday, July 26, 2006, 14:25
The Wall Street Journal rapporterer nå om suksessfulle entrepenører og andre produktive menneskers skatteflukt fra høyskattestaten California til lavskattestaten Nevada.
Folk som Pierre Omidyar (grunnlegger av eBay inc) og Andreas Bechtolsheim (en av grunnleggerne av Sun Microsystems Corp.)
har takket for seg i California og flyttet til nabostaten.
Skatteflyktninger til Nevada representerer tilsammen mer enn 20% av alle de skattedisputter mellom skattytere og staten California som ble åpnet i år.
Det synes klart at flere og flere er lei av å ha høyskattejurisdiksjoner pustende nedover nakken, det dreier seg jo tross alt om inntekter de selv har skapt, de har ikke stjålet pengene fra noen. En stadig åpnere økonomi og stadig større globalisering fører til at produktive og velstående mennesker kan legge skattetyranniet bak seg og finne mer vennligsinnede farvann i andre land.
Investors .com skriver en tilsvarende historie om det franske skattegulag.
Fransk statistikk taler sitt tydelige språk. Minst en millionær forlater Frankrike hver dag (i gjennomsnitt)
og det langt mer skattevennlige Sveits kan regne med å få glede av disse produktive menneskene.
Franske skattesatser kan (i snitt) kopmme opp i over 70%, summert over inntektsskatt, kapitalvaksatningsskatt, arveavgift og arbeidsgiveravgifter. I tillegg blir velstående franskemenn også ilagt en "solidaritetsskatt" for å sikre at "de rike" betaler "sin del" av den stadig mer ukontrollerbare drift av den franske velferdsstaten.
I de mest ekstreme tilfeller kan skattebelastningen komme høyere enn hele årsinntekten, slik at det er snakk om det rene landeeveisrøveri. Men det er jo netopp dette som der de rødgrønnes våte drøm.
Både rike og ikke fullt så rike, men unge og ambisiøse franskmenn forlater nå landet til beste for land med et mindre rigid arbeidsmarked, færre reguleringer og lavere skatter.
Dette faktum lar seg nok måle opp mot det forhold at det franske bruttonasjonalproduktet kun har hatt en årlig vekst på 1.5% p.a. siden 2000, og dette ligger godt bak resten av Europa.
Det positive er at de som driver landets økonomi fremover, og derfor ikke burde jaktes på (akkurat som de rødgrønne tapernes jakt på entrepemører og dyktige, produktive mennesker i Norge)
er at de en stadig åpnere verdensøkonomi kan vise skattetyranniet fingeren, og takke for seg.
De rødgrønne (med god hjelp fra Høyre - ref. Skauge-utvalget) gjeninnførte som kjent dobbelbeskatning av aksjeutbytte, slik at man igjen må betale skatt både på selskapets hånd og på aksjonærens hånd. Dette betyr at den totale skattebelastning på aksjeutbytte (etter et mindre fribeløp) havner på slutten av 40%-tallet, mot tidligere 28% på selskapets hånd. Dette er selvsagt det glade vanvidd, og det er helt ubegripelig at ikke de rødgrønne nå har fått med seg at nøkkelen til velstandsutviklingen ligger hos verdiskaperne, og ikke hos næringsminsteren, LO-sjefen og formannen i Oslo AP.
Skipsreder John Fredriksen er pioneren, han viste fingeren og leverte inn sitt norske pass. Hvem hadde trodd det? De hadde vel trodd at verdiskaperne (også Fredriksen) skulle la seg blø mer eller mindre tørre slik at parasittklassen skulle få det fett og bekymringsløst. For det er åpenbart det de satser på, hver gang de skrur skruen en ny omdreining. "De blir nok værende og de finner seg nok i det".
Men folk med to tomme hender eller lite kapital, ideer, visjoner og stå-på-vilje (de som Norge mer enn noe annet burde kultivere) har lite som binder dem. Norsk natur kanskje?
Vel, det er f.eks. bare å sjekke ut Sveits, der er det naturskjønt foe enhver smak.
Vi både håper og tror at skaper-klassens nye medlemmer, de unge ambisiøse dyktige og vellykkede ikke godtar å være melkeku for å skulle sørge for at middelklassen har full barnehagedekning til en kunstig lav pris. Eller betale inn tvungen tjenestepensjon for sine ansatte fordi politikerne nå har sørget for at folketrygden er bankerott, slik at den ikke lenger kan oppfylle sine forpliktelser. Eller at de må være forsiktig med hvem de ansetter, for det å bli kvitt udugelige medarbeidere er vanskelig.
Eller at de skal være tvunget av myndighetene til kjønnskvotering ditt- kjønnskvotering datt. Osv osv osv.
Skulle vi tatt hele listen ville den blitt alt for lang.
Derfor: Flytt!
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Back Next
